– Y-veien har vært helt avgjørende for karrieren min og jeg er takknemlig for muligheten utdanningen ga meg, sier tidligere y-veistudent og i dag eiendomssjef i Ringsaker kommune, Petter Granum.
Yrkesfaglig vei til høyere utdanning (y-veien) så dagens lys høsten 2002 ved tidligere Høgskolen i Telemark i Porsgrunn, som i dag er fusjonert til Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Studieopplegget tilbyr treårig bachelor til studenter med fagbrev eller svennebrev fra videregående skole.
– Kombinasjon av praktisk og teoretisk utdannelse er etterspurt i hele bransjen. Selv vekter jeg dette høyt når jeg nå gjør ansettelser, sier Granum.
LES OGSÅ: Ny yrkesvei til høyere utdanning
Behov fra næringslivet
Det banebrytende studietilbudet fikk mye medieoppmerksomhet, og suksessen nådde høydepunktet med Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris i 2008.
I juryens begrunnelse heter det blant annet at «Høgskolen i Telemark kan dokumentere resultater hvor fagbrevkandidatene gjør det signifikant bedre enn ordinære studenter i sammenlignbare teoretiske fag. I tillegg er gjennomføringsgraden betydelig bedre.»
– En fantastisk start for y-veien med stort engasjement fra alle parter, minnes professor Svein Thore Hagen.
– Vi hadde med NHO og andre eksterne aktører som gikk inn med penger slik at vi kom i gang. Bransjeorganisasjonene ga oss råd om hva arbeidslivet trengte og var med i utviklingen av studieplanene. At prosjektet var forankret i toppledelsen ved høyskolen, betydde også mye for suksessen.
Hagen overtok som prosjektleder for y-veien etter at førsteamanuensis Trond Clausen hadde lykkes med søknaden til Kunnskapsdepartmentet om godkjenning for opplegget. I dag er y-veien en integrert del av studietilbudet ved USN, som tilbyr y-veien innen fire ingeniørretninger og én maritim retning.
– USN har videreført de gode tradisjonene, utviklet og hevet kvaliteten på studietilbudet slik at y-veien i dag er tilpasset et arbeidsliv i endring. Flere andre universiteter og høyskoler har kopiert y-veimodellen som ble utviklet ved Høgskolen i Telemark, sier Hagen.
Han ser fortsatt lyst på fremtiden for y-veien som i tjue år har levert etterspurte ingeniører med praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap. Mange får tilbud om jobb før de er ferdig med studiene.
– Y-veien er en suksess og har kommet for å bli. Et varig og nyttig tilskudd til utdanning-Norge, stadfester Hagen.
Petter Granum var ferdig utdannet elektroingeniør via y-veien i 2005. Tilfeldig så han reklame om den nye utdanningen på kontorets oppslagstavle.
– Jeg bestemte meg umiddelbart for å søke. Hele veien gjennom både videregående skole og læretid tenkte jeg på å utdanne meg videre, men var usikker på retning. I tillegg føltes det tungt å ta et ekstra skoleår i forkant av videre utdanning for å få studiekompetanse. Den nye retningen var midt i blinken for meg, forteller Granum.
I y-veimodellen som ble utviklet ved Høgskolen i Telemark vektlegges den faglige tyngden og spesialiseringen som kandidatene har fått gjennom læretiden og fagbrevet. Undervisningen tilpasses deretter.
Yrkesfaglige kandidater får mer intensiv undervisning i matematikk og fysikk første året, og mindre av de yrkesspesifikke fagene de kan fra fagbrevet. Slik kommer y-veistudentene på nivå med kandidatene fra allmennfaglig studieretning.
LES OGSÅ: SHoT-rapporten 2022: Både fornøyde og mindre fornøyde
Skreddersydd undervisning
– Har du gått y-veien, vet arbeidsgivere at du har fagbrev i bunn. Nettopp det med fagbrev har gitt meg en ekstra trygghet og praktisk tilnærming i jobben, forteller tidligere y-veistudent Åsmund Wie.
Han hadde fagbrev som energimontør før han tok y-veien til elektroingeniør ved Høgskolen i Telemark og senere mastergrad i elkraft ved NTNU. I dag kan han titulere seg som sivilingeniør og er ansatt i Lede AS der han planlegger regionalnett. Nettselskapet distribuerer strøm til over to hundre tusen kunder i Vestfold, Grenland og Hjartdal i Telemark og Svelvik i Viken.
– Jeg hadde en plan om å ta forkurs i Trondheim. Men da jeg fikk høre om y-veien i Porsgrunn, var det ingen tvil om hvor jeg skulle begynne – jeg sparte jo ett år, sier Wie.
Han har også hatt karriere i Bane NOR og Siemens, og gir følgende råd til andre som vurderer høyere utdanning:
– Jeg har aldri angret på at jeg fortsatte utdanningen, og kjenner i grunn ingen som gjør det. Så da er det vel ingenting å lure på.
LES OGSÅ: Det er gøy å være elektroingeniør
Fra y-vei til doktorgrad
Tross suksess for y-veien, møtte ideen om et tilrettelagt bachelorløp for yrkesfaglige skepsis i starten fra enkelte akademikere.
– De mente at det var utenkelig at studenter uten teoretisk bakgrunn kunne begynne på ingeniørutdanning. Men skepsisen viste seg å snu til entusiasme, forteller Svein Thore Hagen.
Tidligere y-veistudent Thomas Øyvang fullførte ikke bare bacheloren til elektroingeniør, han endte med landets høyeste formelle utdanning – en doktorgrad.
I dag er Øyvang ansatt som førsteamanuensis i elkraftteknikk ved USN. Han forteller at y-veien ga en bredere og dypere forståelse av det han hadde lært som elektriker.
– Der jeg før hadde bare akseptert en del faglige ting, hadde jeg nå mulighet til å forstå hvorfor det var slik. Matematikk blir mer interessant når vi ser ulike sammenhenger og hvordan dette kan anvendes praktisk, sier Øyvang.
LES OGSÅ: Y-veien gir mange muligheter