Tekst, foto og video: Jan-Henrik Kulberg
USN var først i Norge med Y-veien for studenter med fagbrev, og nå skal også ingeniørstudentene fra videregående skole kobles tettere på arbeidslivet.
Gjennom det valgbare emnet Ingeniørpraksis får de mulighet til å tilbringe fem måneder hos en bedrift som de selv velger. (høstsemesteret på 3. året av bachelor-studiet).
Kom rett fra videregående
Anette Hansen fra Skien fikk plass hos Asplan Viak i hjembyen. Der hadde hun en bratt læringskurve, men fikk raskt være med i møter og prosjekter, og kjenne på livet som ingeniør.
- Jeg kom rett fra videregående, og hadde ingen ide om hva jeg hoppet ut i da jeg startet på ingeniørstudiet. Som ingeniørstudent uten yrkeserfaring, var jeg usikker på om jeg var god nok. Ingeniørpraksis har gitt meg selvtillit, og gjort meg enda tryggere på at jeg har valgt riktig spesialisering.
Anette tar ingeniørutdanning i plan og infrastruktur, og kunne velge mellom spesialisering i vei, bane eller vann og avløp.
Fått mer selvtillit
- Jeg ville jobbe med vann og avløp, men visste ikke helt hvordan det ville være. Under praksisperioden var jeg med i møter med kommunal sektor, statens vegvesen og alle Asplan Viak samarbeider med. Jeg ble inkludert i alt det de gjør i hverdagen. Jeg mener alle ingeniør-studenter med allmennfaglig bakgrunn burde være i praksis. Man bygger opp en selvtillit som er bra å ha før jobbsøking, sier Anette som også har fått bacheloroppgaven knyttet til et prosjekt hos Asplan Viak.
Hun hører bare positive kommentarer fra medstudentene som har vært i praksis.
- Ikke noe annet fag eller bok kunne veid opp for det jeg har lært i praksisen. Alt jeg var usikker på, fikk jeg jobbe med.
Fornøyd arbeidsgiver
Øivind B. Olstad hos Asplan Viak i Skien sier de har hatt studenter som har jobbet med bacheloroppgave tidligere, men at de var usiker på hvordan det ville fungere å ha en student i praksis. .
- Dette var første året med noen i praksisplass hos oss. Det var Anette som tok initiativ, og tok kontakt med oss. Hun informerte om ordningen som startet opp i fjor. Vi så på det som en fin mulighet for oss til å være med på å øke interessen for faget vann og avløp. Det er i tillegg god markedsføring for oss, og en fin mulighet til å følge studentene i forhold til ny rekruttering. Anette viste flott engasjement og evne til selvstendig arbeid i tiden hos oss. Hun var innom mange ulike typer ingeniøroppgaver, og fikk smake litt på hva vi holder på med her hos oss i Asplan Viak AS. Vi synes ingeniørpraksisen fungerte meget godt, og er interessert i å hjelpe
positive og engasjerte studenter i fremtiden også.
Mestring og arbeidslivserfaring
Prosjektleder Robert Immerstein ser nesten rørt ut, der han sitter og hører på Anettes erfaringer.
Sammen med flere kollegaer ved ingeniørutdanningen i Porsgrunn startet han et pilotprosjekt for byggdesign-utdanningen i 2015.
Nå får alle ingeniør-studenter i Porsgrunn (unntatt Elkraftteknikk) tilbud om ingeniørpraksis som valgemne.
- Det er utrolig hyggelig å høre at dette gir gevinst for studentene. Å gi studentene en følelse av mestring og ikke minst reell arbeidslivserfaring, har vært viktig for oss da vi satte i gang med ingeniørpraksis, sier Immerstein.
Fått jobb etterpå
Han forteller at noen av studentene har fått jobb i praksisbedriften, og noen skriver også bacheloroppgaven. Nå ønsker han å gå dypere inn og kartlegge hvordan praksisen faktisk påvirker læringen.
- Mange på USN har forskningskompetanse på praksisfeltet. Å finne ut mer om hva som faktisk skjer med læringen i , og hvordan effekten blir etterpå. Et av målene våre er jo at studentene skal bli bedre faglig, og at færre skal falle fra under studiet, som følge av ingeniørpraksis.
Immerstein og hans kollegaer har hentet noe inspirasjon fra ordningen med praksis i de store profesjonsutdanningene som sykepleie og lærer, men har bygget opp modellen for ingeniører fra bunnen av.
De har utarbeidet en detaljert praksisveileder og emnebeskrivelse, som alle evalueringer tar utgangspunkt i.
- Jeg tror dette tilbudet kan gi USN et konkurransefortrinn. Det er så mange mulige gevinster her både for universitetet, studentene og bedriftene. Vi var først i landet med å tilby Y-veien for studenter med fagbrev. Ingeniørpraksis er en modell for å gi yrkeserfaring også for dem med A-veien, altså studentene som kommer rett fra videregående med teoretisk bakgrunn, sier Robert Immerstein.