Professoratene gis i gave fra Sparebank 1 Stiftelsen BV til Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hensikten er å styrke utdanningen og forskningen innen teknologi for tidlig oppdagelse av ikke-smittsomme sykdommer og teknologi for bærekraftige, smarte byer.
– Gaveprofessorat er viktig for den videre utviklingen av vårt universitet. Vi får raskere inn ny kompetanse som styrker fagmiljøene ytterligere på strategisk viktige områder, sier rektor Petter Aasen.
Han signerte de nye samarbeidsavtalene sammen med daglig leder Gisle Dahn i Sparebank 1 Stiftelsen BV under en tilstelning på campus Vestfold 29. august.
– Å ha et godt universitet i regionen med høy kompetanse er viktig for en bærekraftig utvikling i regionen, sier Dahn.
Forske på sykdom
Stiftelsen deler ut gaver til allmennyttige formål i Buskerud og Vestfold. Gavene skal bidra til positiv utvikling i lokalsamfunnet, og gjerne inspirere til nye initiativ som kan ha betydning for en større gruppe i samfunnet.
De nye gaveprofessoratene knyttes til campusene Kongsberg og Vestfold. Når den eksterne finansieringsperioden er over, overtar universitetet finansieringen for å få en varig styrking av fagmiljøene.
– Vi har tro på at denne type virkemidler styrker regionen og realiserer et konkurransedyktig og attraktivt universitetet i tett samarbeid med regionalt samfunns- og arbeidsliv. Det har vært en god dialog mellom Sparebank 1 Stiftelsen og våre fagmiljø, og det er flott at stiftelsen stiller seg bak dette, sier Aasen.
– Vi er glade for å kunne bidra til denne viktige satsingen i universitetsmiljøet. Det er en del av vårt samfunnsansvar å bidra til positiv utvikling i regionen og sikre at sparebanktradisjonen om å gi penger tilbake til samfunnet blir videreført, sier Dahn.
Formålet med professoratet innen «teknologi for bedret folkehelse gjennom tidlig deteksjon av sykdom» er å samarbeide om utvikling av mikroteknologi gjennom miniatyriserte målemetoder. Forskningen gjøres i nært samarbeid med universitetssykehus.
– Samarbeidet er forankret så vel i stiftelsens allmennyttige formål som i USNs strategiske utviklingsplaner. Dette handler om teknologi av stor samfunnsmessig betydning. Tidlig deteksjon av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdom, lungesykdom og diabetes er helt nødvendig for å redusere det store antallet tidlig død av slike sykdommer, sier Aasen.
Han håper avtalen gjør det mulig for USN å ta en ledende nasjonal posisjon innen et stort og fremtidsrettet forskningsområde.
– Samarbeid mellom ulike forskningsgrupper innen helse og miljø er sentralt i denne satsingen. Vi tror det er store muligheter for å få ekstern finansering til slike forskningsprosjekter fordi fagområdet har stor betydning, både nasjonalt og internasjonalt, sier Aasen.
LES OGSÅ: Masterstudent Helene publiserte på forsiden
Forske på smarte byer
Formålet med professoratet innen «personorientert systemutvikling, lysdesign» er å utvikle teknologi som kan bidra til å skape smarte byer. Forskningsfeltet handler om hvordan digitaliseringen kan gjøre byene til bedre steder å leve, bo og arbeide i.
– Professoratet styrker vår forskning på smarte byer, digitalisering og autonomi. USN har mange miljøer som jobber med bærekraft i vid forstand. Systemforståelse og kunnskap om hvordan de ulike teknologiene og løsningene henger sammen og i hvilken grad de er gjensidig avhengig av hverandre, blir viktigere fremover, sier Aasen.
– Bærekraftige byer er designet for mennesker. De engasjerer, er forståelige, skaper trivsel og trygghet. Bærekraftige byer bruker mindre energi. Når vi knytter lysdesign sammen med kunnskap om utvikling av komplekse systemer vil vi oppnå aktiv tilnærming til bruk av lys som kommunikasjonsform, fortsetter rektor.
Den nye professorstillingen knyttes til teknologi og lysdesign, og skal styrke USNs fagmiljø innen bærekraft.
– På campus Kongsberg kan vi utnytte kompetansen innenfor optometri, lysdesign, innovasjon og systemutvikling på tvers av etablerte fagmiljøer. Derfor er dette professoratet plassert der, sier rektor.
LES OGSÅ: Ny kompetanse med gaveprofessorat