– En slik utvikling krever imidlertid en ambisiøs grønn politikk, både globalt og lokalt, sier professor i prosessteknologi Lars-Andre Tokheim ved USN.
Han har tidligere vært prosess- og miljøsjef ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Sammen med sivilingeniør og prosessmetallurg Øivind Høidalen og siviløkonom Geir Fuglaas har han gått gjennom alle deler av livsløpet til elbiler og dieselbiler i Norge og EU.
Øivind Høidalen er tidligere forskningsdirektør i Norcem AS og teknisk direktør i Scancem International og Indocement. Geir Fuglaas er tidligere direktør i Scancem International og HeidelbergCement.
I rapporten sammenlignes 100 prosent elektriskdrevne biler med dieseldrevne biler i Norge og EU, blant annet gjennom egne beregninger rundt klimafotavtrykk.
Hensikten er å undersøke under hvilke forutsetninger slike biler tilfredsstiller nye myndighetskrav fra EU og norske myndigheter, samt hvorvidt de kan bidra til at våre personlige utslippstall blir oppnådd.
En konklusjon er at det blir feil å kalle elbiler for nullutslippsbiler. Samtidig viser beregningene deres et voldsomt potensial for å nærme seg nullutslipp i løpet av de neste femten årene.
LES OGSÅ: USN etablerer senter for bærekraftig omstilling
Kompleks verdikjede
Trioen har blant annet sett på vekten av karosseriet til forskjellige biltyper og hvilken totalvekt bilene har ved salg. De har også sett på hva slags energi som brukes i landene som produserer både bilene og batteriene.
– I dag medfører både produksjon og bruk av elbiler utslipp av CO2, selv om vi i Norge er i en særstilling med vår tilgang til strøm fra vannkraft. Derfor er det misvisende å hevde at dagens elbiler er nullutslippsbiler. Både produksjon av selve bilen, av batterier og strømmen til lading er i mange land hentet fra fossile brennstoff, sier Tokheim.
Han forteller at det er krevende å identifisere klimafotavtrykket gjennom hele bilens livssyklus. Spesielt når dieselbiler representerer en velprøvd teknologi, mens elbilene og særlig batteriutviklingen er i en tidlig fase.
– Både dieselbiler og elbiler har en kompleks verdikjede som involverer langt flere land enn der bilen blir kjøpt og brukt. Studien viser hvilke faktorer vi trenger å forstå og gjøre noe med for at elbilen skal gi et viktig bidrag til det grønne skiftet, sier Lars-Andre Tokheim.
Han er ekspert på CO2-håndtering og -fangst, men har også engasjert seg i hvordan han kan bidra personlig. Tokheim har kartlagt sitt personlige klimafotavtrykk gjennom femti år og tatt grep for å bli klimanøytral.
LES OGSÅ: Du kan bli klimanøytral
Norge kan ikke lene seg tilbake
Øivind Høidalen og Geir Fuglaas sier Norges aktive elbilpolitikk skiller seg ut med store avgiftsfordeler, kø- og parkeringsprivilegier.
De mener politikken har vært avgjørende for de høye markedsandelene elbilene har fått her til lands. Likevel mener de kraftfulle grep kreves også her hjemme.
– Vi trenger en stor andel elbiler også utenfor byer og tettsteder. Det krever en betydelig styrking av ladestasjonsnettverket over hele landet, sier Høidalen og Fuglaas.
Elbiler og biler generelt er i en rivende utvikling. Ulike systemer for førerassistanse og infotainment vil gi helt nye muligheter, og batteriteknologien blir stadig bedre.
– Bilholdet i årene som kommer kan bli helt annerledes, ikke minst gjennom ulike eieformer og bildelingsmodeller. Det kan igjen påvirke hvor stor andel bilbruken vil utgjøre av klimabudsjettet til hver enkelt nordmann, sier de.
Lars-Andre Tokheim mener det er mye vi kan gjøre selv, men det kreves mer enn en Audi e-tron eller en annen stor elbil i garasjen.
– Hvis du virkelig ønsker å gjøre en forskjell, bør du kjøpe en liten elbil og helst dele den med en annen person. Store elbiler kan ennå ikke kalles bærekraftige, ifølge våre analyser.