Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg
- Vi ingeniører dykker gjerne dypt ned i detaljene, mens økonomene holder seg mer på overflaten. Likevel synes jeg samarbeidet har gått bra. Økonomene er hakket mer sosiale enn oss, og det er helt klart en viss kulturforskjell. Når økonomene løser problemer, er de mer rett på sak. Vi ingeniører er lenger i analyse-fasen og dveler mer. Det er to forskjellige arbeidsmetodikker som møtes, sier Morten Ertsaas.
Må samarbeide i arbeidslivet
Han tar master i systems engineering med spesialisering i industriell økonomi. HSN-modellen innebærer at ingeniør- og økonomistudentene samarbeider på prosjekt gjennom studietiden.
- Det har vært veldig relevant å bli koblet sammen i studietiden, sier Morten. Han er temmelig sikker på at han kommer til å samarbeide med økonomer når han skal ut i jobb etter studiene.
To forskjellige verdener
Philip Thjømøe er snart ferdig siviløkonom, og valgte industriell økonomi som spesialisering de to siste årene. Han har jobbet på prosjektgruppe med flere ingeniører, og sier det helt klart er to forskjellige verdener som møtes.
- Jeg merker godt at ingeniører tenker veldig forskjellig fra oss økonomer, både på godt og vondt. Ingeniørene er veldig opptatt av de tekniske løsningene og kravspesifikasjoner, mens vi er mer opptatt av om det er et marked for produktet, og av strategiarbeidet frem mot lansering. Diskusjonene vi har hatt har vært lærerike, og gjennom å tenke ulikt, kom vi frem til et produkt som var enda bedre, sier Philip.
Greit å ha samarbeidet i studietiden
Han mener de to tenkemåtene gjør at man lettere får belyst alt det som er viktig i prosjektet.
- Jeg har blant annet lært en helt ny måte å styre prosjekter på, og det har vært morsomt å bli eksponert for en annerledes type tenkning. Vi blir jo veldig preget av det miljøet vi er i, men merker det ikke alltid selv, før vi møter mennesker fra andre miljøer. Ute i arbeidslivet vil man jo ikke kun jobbe sammen med andre økonomer, men på tvers av fagfelt. Derfor er det greit å ha samarbeidet med ingeniører under studietiden, sier Philip.
Hans ambisjon er å bli mellomleder og på sikt toppleder.
Øver seg på samarbeid
- Studentene våre skal skjønne både den teknologiske og økonomiske verden og må samarbeide gjennom studiet, sier studieleder for industriell økonomi på HSN, Eskil Le Bruyn Goldeng.
Han bruker begrepet «tospråklig» når han skal forklare HSN-modellen.
- Hvordan skal ingeniør- og økonomi studentene lære hvordan de andre tenker, hvis de ikke samarbeider i studietiden? Jeg liker å snakke om tospråklighet, fordi det handler mye om å kommunisere og forstå hverandre. Student-samarbeid er viktig for å skape innsikt og gjensidig respekt. Studentene våre i industriell økonomi kan ha mange forskjellige bakgrunner fra økonomifag og ingeniørfag, men her må de lære seg å jobbe sammen, akkurat som i næringslivet. Vi har også en klar ambisjon om at prosjektoppgavene blir linket mot industrien i området, sier Le Bruyn Goldeng.
Satser på industriell økonomi
HSN-styret vedtok i november 2016 at industriell økonomi blir utredet som et satsingsområde ved campus Kongsberg. I en situasjon hvor det tilbys økonomi-utdanninger mange steder i landet og ved flere HSN-campuser, blir økonomi-studiene på Kongsberg trolig spisset mot industriell økonomi og samarbeid med den regionale industrien.
- Vi har en helt spesiell modell med å ta inn økad-studenter. De hadde en tilsvarende ordning på Universitetet i Lund gjennom studiet «Technology management». Studentene elsket det, og de var svært etterspurte i næringslivet, men det ble så vanskelig å koordinere at det ble lagt ned. Vi ønsker å videreutvikle denne modellen, sier Le Bruyn Goldeng.
Han sier det har stor verdi at økonomi-studentene får forståelse for ingeniørenes verden på et tidlig tidspunkt, hvor de også får veiledning. Og det samme gjelder for ingeniørene.
- Dette er mye vanskeligere å gjøre i etterkant, når de har blitt mer helstøpte i yrkene sine, sier Le Bruyn Goldeng.
Kongsberg og omstilling
Nedgangstider til tross. Kongsberg-industrien er en spennende samarbeidspartner sier han.
- Det spennende med Kongsberg, er evnen til omstilling. Fra gruvedrift på 1600-tallet til avansert teknologi i dag. Ressursene ligger der. Det finnes eksempler andre steder i Europa på bedrifter og lokalsamfunn som ikke har klart liknende omstillinger. Kongsberg-miljøet er spesielt i internasjonal målestokk. De biter seg ikke bare fast, men sitter i førersetet, sier studiekoordinator Eskil Le Bruyn Goldeng.