Isabell Kolstad Kvalvik (35), Erlend Holen (32) og Sander Lysgård Martinussen (26) stiller seg opp for fotografering foran et bilde av typisk «plantasje-skog» i andre etasje på campus Bø hos Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Det er nettopp denne typen symmetrisk skog hele Norge nylig har forstått at ikke er så naturlig som vi kanskje har trodd.
Takket være Bård Tufte Johansen og NRK-serien om naturkrisen, «Oppsynsmannen», skjønner også familie og venner litt mer av hva Isabell, Erlend og Sander egentlig studerer.
Og ikke minst: Hvor viktig det er.
LES OGSÅ: Eline tok et semester miljøstudier på Svalbard
– Mer kunnskap enn kjetting
Bachelorstudentene går siste året på natur- og miljøforvaltning.
– «Oppsynsmannen» har fått fram hva naturkrisen handler om på en mer folkelig måte, så folk forstår, sier Sander.
Det er det mye lærdom i for studentene også, mener han.
– Det er viktig å ikke bruke for mye store ord og faguttrykk, men få fram budskapet på en ålreit måte, sier han.
Selv om manges tanker kanskje går i retning aktivisme når det kommer til miljøengasjement, er det ikke mange av studentene som lenker seg fast til trær på fritiden.
– Det er veldig lite aktivisme, egentlig. Vi tenker mer i retning retorikk og kunnskap, enn skilt og skjellsord. Man kommer ofte lenger med pennen enn sverdet, mener Erlend.
Isabell nikker bifallende og forteller at de også lærer om formidling på studiet.
– Det er viktig å se helheten. Heller jobbe mot å forandre systemet fra innsiden, basert på kunnskapen vår. Problemstillinger er sjeldent svart-hvitt, ofte er det grått, sier hun.
LES OGSÅ: Fikk drømmejobben etter master i bærekraftsledelse
Verdivalg
Studentene forteller om et bredt spekter av interesser og bakgrunner blant medstudentene sine. Noen er veldig glad i å være ute, mens andre vil helst være inne. For de tre vi møter, er det å være ute i naturen en viktig faktor for valg av studiet.
– Jeg jobbet egentlig med salg og markedsføring på kontor i Oslo. Men så fikk jeg nok av bylivet, forteller Erlend, som opprinnelig kommer fra Drammen.
Det startet under pandemien, da han oppdaget at det var folka og miljøet på jobb han likte. På hjemmekontor fikk han en åpenbaring:
– Meningen med jobben ble ikke-eksisterende da det sosiale ble tatt bort. Da begynte jeg å tenke mer på hva jeg liker å gjøre: Være ute, fiske og jakte. Da ble det Bø! Målet er å finne en jobb der jeg kan være mye ute, sier han.
I Bø får han dessuten naturen så tett på at han kan høre fuglesang – og ren stillhet.
LES OGSÅ: Mastergrad i natur og miljø lønte seg for Ingrid
En større mening
Isabell har bakgrunn fra helse og rusomsorg, men ville flytte fra Vestlandet til et sted med bedre klima. Hun er oppvokst ved kysten og har alltid vært opptatt av natur og forvaltning.
Sander hadde famlet litt med forskjellige fag og retninger da han en dag satt seg ned og søkte på «natur og studier». Det gikk utover den mentale helsa å ikke finne noe han trivdes med. Men i skogen visste han at han fant roen.
– Jeg ble dratt mot natur, men visste ikke forskjell på hvitveis og blåmeis, og ante ikke at det gikk an å studere noe sånt. Da jeg fant Bø, falt brikkene på plass, forteller han.
– Mitt forhold til naturen endret seg fra å bare ha mening for meg, til å også ha en større mening.
LES OGSÅ: Erlend er hekta på tur, og studerer friluftsliv
En del av løsningen
Alle tre bachelorstudentene har planer om å gå videre på master. Hva de ender å jobbe som, er de foreløpig usikre på.
– Nye dører åpner seg hele tiden. Veien blir til mens vi går. Det er et bredt studie, og stadig nye, interessante muligheter åpenbarer seg, sier Erlend.
Studentene nevner i fleng: naturkartlegging, beregning, veivesenet, vann og avløp, Statens naturoppsyn, ute i felt eller inne på kontor – her er det noe som passer de fleste preferanser, enten du vil kle deg i goretex, labfrakk eller dress.
– Det grønne skiftet gjør at det er behov for kunnskapen studentene våre får i stadig flere yrker, sier Live Semb Vestgarden, instituttleder for natur, helse og miljø på Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag.
– Studentene får også mye praksis som en del av studiet. Det er høyt verdsatt hos arbeidsgivere at kandidatene vi uteksaminerer er kjent med oppdaterte metoder og utstyr, sier hun.
– Det skjer mye positivt nå, og kompetanse på natur og bærekraft er etterspurt på arbeidmarkedet. Når det blir mer og mer business i å tenke grønt, kommer flere i næringslivet på banen, sier Erlend.
– Blir dere mer optimister eller pessimister på naturens vegne av å gå på dette studiet?
– Det går opp og ned. Noe av det vi lærer, er tungt å vite om. Men vi ser også løsninger. Og vi kan være en del av den løsningen, sier Isabell.
– Jeg har mer håp nå enn da vi begynte!
LES MER: Dette kan du bli med studier i natur og miljø