Disputas: Anders Erik Røine

Anders Erik Røine disputerer for doktorgraden i kulturstudier. Avhandlingen hans handler om ansatspraksis på munnharpe, tralling, langeleik og hardingfele.


18 Apr

Praktisk informasjon

  • Dato: 18 april 2024
  • Tid: kl. 09.00 - 13.00
  • Sted: Rauland, Myllarsalen
  • Last ned kalenderfil
  • Program

    Kl. 09.00: Prøveforelesning: Spelmannen som forskare och pedagog: Ansatsformler som verktyg i förmedling av spelstil.

    Kl. 10.00: Disputas: Rytmiske strukturer i norsk slåttemusikk – En sammenliknende studie av ansatspraksis på munnharpe, tralling, langeleik og hardingfele.

    Delta digitalt: Zoom

    Bedømmelseskomité

    • førsteopponent: førsteamanuensis Dan Lundberg, Stockholms universitet og administrerende direktør, Statens musikverk/Musikverket
    • andreopponent: professor Eva Sæther, Lund Universitet
    • administrator: professor emeritus Tellef Kvifte, Universitetet i Sørøst- Norge

    Veiledere

Har du spørsmål?

Anders Erik Røine skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Anders Erik Røine

Han har fulgt doktorgradsprogrammet i kulturstudier ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap.

  • Avhandlingens tittel: Rytmiske strukturer i norsk slåttemusikk – En sammenliknende studie av ansatspraksis på munnharpe, tralling, langeleik og hardingfele.
  • Les avhandlingen her (hdl.handle.net)

Alle interesserte er velkommen til prøveforelesning og disputas på campus eller digitalt. 

Delta digitalt: Zoom

Sammendrag

Denne avhandlingen utforsker ansatspraksis på fire sentrale instrumenter i norsk folkemusikk: munnharpe, tralling, langeleik og hardingfele, med fokus på slåttene gangar, halling og springar.

Ansatspraksis refererer til hvordan toner og rytmiske elementer bindes sammen gjennom ulike teknikker på instrumentene. Studien tar sikte på å bringe ny empiri om fenomenet, samt utvikle forklaringsmodeller for å belyse likheter og forskjeller i rytmikken knyttet til de ulike instrumentene.

Forskningen er forankret i en etnomusikologisk tilnærming og bruker teoretiske begreper som affordance og materiell agens for å forstå hvordan ansatspraksis formes gjennom samspillet mellom instrument og kropp.

Gjennom metodisk innovasjon, inkludert programvare-basert ansatsgjenkjenning og utvikling av notasjonssystemer, har studien bidratt til å gjøre ansatspraksis håndterlig og øke forståelsen av denne lite utforskede siden ved norsk slåttemusikk.

Undersøkelsene viser at ansatspraksis har tverrinstrumentale likheter og at det foregår en forhandling mellom tekniske løsninger og musikalske normer over tid. De avvikende funnene av synkron ansatsrytmikk i noen deler av materialet peker mot endringer i instrumentteknologi, institusjonalisering av spilleteknikk og nye musikkestetiske impulser.

Avhandlingen utvider vår forståelse av ansatspraksis i norsk slåttemusikk og legger grunnlaget for videre studier av dette fenomenet.