Disputas: Maria Njølstad Vonen

Doktorgradskandidat Maria Njølstad Vonen skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Les hele avhandlingen her: En samtaleanalytisk studie av fagsamtalen under muntlig eksamen i norsk (openarchive.usn.no)

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole (PEDRES), ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU).

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas på campus eller digitalt på Zoom.

Delta digitalt (Zoom)
Møte-ID: 665 7852 3086
Passord: 312523

Sammendrag:

Muntlig eksamen er en viktig avsluttende eksamen både på ungdomsskolen og i videregående skole, hvor resultatene kan få konsekvenser for elevenes videre utdanning og karrieremuligheter. Til tross for dette vet vi lite om eksamensformen, og særlig om hva som foregår i den delen som tidligere har vært omtalt som «fagsamtalen». Mitt doktorgradsarbeid viser at fagsamtalen under muntlig eksamen er organisert på en måte som skaper en asymmetrisk samtale, hvor eksaminator dominerer og elevene har begrenset handlingsrom.    
Med samtaleanalyse som utgangspunkt, har jeg undersøkt muntlig eksamen i norskfaget ved ungdomsskoler og videregående skoler. Jeg har studert hvordan fagsamtalens interaksjonelle organisering og eksaminatorenes interaksjonelle praksiser påvirker elevenes muligheter for deltakelse og kunnskapsfremvisning. Avhandlingen viser at fagsamtalen har et fast mønster for turtagning, hvor eksaminatoren stiller spørsmål, som elevene svarer på, og som eksaminatoren igjen følger opp/evaluerer. Det betyr at eksaminator styrer både ordtildeling og utvikling av emner basert på tolkning elevenes foregående svar. Avhandlingen konkluderer med at fagsamtalen i liten grad er en dialogisk samtale hvor deltakerne har like rettigheter, noe ordet «samtale» i ‘fagsamtale’-begrepet åpner for å aktualisere. 

Videre kommer det til syne at måten eksaminatorene formulerer sine spørsmål på, påvirker mulighetene elevene har til å svare i neste tur, og dermed også til å vise kunnskap innenfor emnet som spørsmålet dekker. Dette skaper dilemmaer for hvordan eksaminatorene skal respondere i situasjoner hvor elevenes potensielle mangel på kunnskap blir vist frem, som når de ikke kan svare eller svarer galt. Eksaminatorene må da balansere hensyn fra retningslinjer om å sørge for at elevene får god nok mulighet til å vise mest mulig kunnskap, samtidig som de ikke skal forfølge det elevene ikke kan (Utdanningsdirektoratet, 2019).

Resultatene får konsekvenser for muntlig eksamen på flere nivå. Det blir avgjørende med gode og gjennomtenkte spørsmål, ettersom eksaminatorene styrer mulighetene elevene har til å svare i neste tur.  Når elevene har problemer med å svare, blir det viktig at eksaminatorene gjør gode vurderinger av elevenes kunnskapsnivå for å sikre at elevene får vist frem de de kan, uten å forfølge det de ikke kan. Grunnlaget for vurderingen er kompetansemålene, som i norskfaget vektlegger dialogiske og utforskende ferdigheter. Men den strenge deltakerorganiseringen gjør at fagsamtalen i større grad minner om et intervju, og det er slik uklart hvorvidt eksamensformen får frem elevenes muntlige kompetanse. 

Avhandlingen peker mot et behov for spesifisering eller endring av retningslinjene for fagsamtalen under muntlig eksamen. Disse bør i større grad klargjøre hva slags samtale det er meningen at lærerne skal tilrettelegge for, hvilken kompetanse som skal vurderes, og hvordan samtalen skal gjennomføres.