– Det er utrolig spennende og faglig inspirerende å jobbe med et reelt prosjekt, spesielt et som har potensial til å bli noe stort, sier ingeniørstudent Tor Henrik Lehne.
Han studerer maskiningeniør med spesialisering i produktdesign ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Allerede i andre semester fikk han muligheten til å delta i et banebrytende prosjekt fra næringslivet.
Prosjektet handler om å skape en digital tvilling av det menneskelige øyet – «Digital twin human eye» – og kommer fra øyelege Jon Brodwall i ViciData.
LES OGSÅ: Ingeniørutdanning med praksis og godt studentmiljø
Spennende og lærerikt prosjekt
– Prosjektet er en super læringsopplevelse og en fin mulighet for karrieren min. Å jobbe med prosjekter fra næringslivet gir nyttig erfaring og åpner mange dører for fremtidige jobber, sier Lehne.
Basert på informasjon fra fagekspertisen, øyelege Jon Brodwall og USNs laboratoriesjef og kompetansemegler Ole Henrik Gusland, har Lehne laget en avansert 3D-modell av det menneskelige øyet.
Modellen er i første omgang tiltenkt undervisningsformål, men planen er å videreutvikle den med sanntidsdata og pasientspesifikke data for å gi en nøyaktig fremstilling av en pasients øyetilstand.
Jon Brodwall er imponert over resultatene så langt.
– Tor Henrik har gjort et glimrende arbeid med modellen. Hans tekniske ferdigheter og evne til å omsette teori til praksis har virkelig løftet prosjektet. Han har vist stor kreativitet og faglig dyktighet, sier Brodwall.
Han er spesialist i øyesykdommer og har lenge hatt et ønske om å lage en digital tvilling av øyet som kan tilpasses individuelle pasienter. For å realisere visjonen, henvendte han seg til ingeniørutdanningen ved USN campus Vestfold for hjelp.
– En slik digital 3D-modell av øyet er ikke blitt gjort på denne måten før. Modellen fra Tor Henrik er i en tidlig fase med begrenset funksjonalitet, men er starten på et større prosjekt. Vi jobber med et digitalt analysesystem for øyesykdommer, som kan integreres med kunstig intelligens for å støtte behandlere i diagnostisering og medisinering, sier Brodwall.
LES OGSÅ: Gode jobbutsikter for ingeniører
Har vist hva som er mulig
Universitetslektor Per Olaf Stensgaard koblet Tor Henrik Lehne på prosjektet grunnet studentens interesse for 3D-modellering. Samarbeidet har vist seg å være en perfekt match.
– Jeg liker konseptet med parametrisering fordi det gir mulighet til å gjøre nøyaktige endringer. Parametrisering innebærer å lage modeller som kan justeres ved å endre visse parametere. Øyet er et komplekst organ, og selv om modellen jeg har utviklet ikke er perfekt ennå, har vi vist hva som er mulig å få til, sier Lehne.
Han ønsker å være med i prosjektet så lenge han kan som student.
– Jeg er fornøyd med å ha fått til en modell som fungerer godt. Øyelegen får en «blank» modell av et friskt øye som kan tilpasses med pasientens egne data. Du må ha god kunnskap om hvordan dataprogrammet løser problemene dine, en kunnskap som vi maskiningeniører kan bidra med og som har vært nyttig i dette prosjektet. Oppdraget har bydd på en del utfordringer, den største har vært å få alle parameterne til å samarbeide, sier Lehne.
LES OGSÅ: Teknologi og samarbeid
Støttes av fylkeskommunen
Ole Henrik Gusland forteller at forprosjektet støttes økonomisk av Vestfold fylkeskommune.
– Forprosjektmidlene skal bidra til at bedrifter kan koble seg med forskningsmiljøer for å få fart på ideer til nye produkter og løsninger. Prosjektet med digital 3D-modell av menneskeøyet har potensial til å vokse videre, og kan søke ytterligere finansiering for utvikling og implementering både nasjonalt og i EU-systemet, forklarer Gusland, og legger til:
– På lengre sikt er målet selvsagt å etablere en solid bedrift som bidrar til verdiskaping og effektivisering av behandlingsmetoder, både i privat og offentlig helsevesen.
LES OGSÅ: Kan VR-spill øke ditt fysiske aktivitetsnivå?