– Nei, dette kan ikke være samme buksa, sier kunde Åsta Jøsendal.
Hun er innom Studio Mimikry i Notodden sentrum for å hente barnebarnets olabukse som hun leverte inn til reparasjon.
Nå er hun dypt skeptisk.
– Man kan ikke se at det har vært hull en gang, sier hun imponert, når hun skjønner at det ikke har vært en forveksling på bakrommet.
Reparasjon og tilpassing er ett av flere bein i forretningsmodellen til den nye bedriften. Konseptet springer ut fra forskningsprosjektet TekstilLAB, ledet av Kirstine Riis, førsteamanuensis ved institutt for estetiske fag på Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
Hun har ikke bare undersøkt teoretisk, men også satt mye ut i praksis. Det har vært workshoper, utstillinger og ikke minst åpningen av Studio Mimikry.
– Her er det stort potensiale for å koble studentprosjekter innen kunst, håndverk og design direkte til samfunns- og arbeidsliv, mener Riis.
– Det stimulerer både grønt entreprenørskap og bygger broer fra studier videre ut i arbeidslivet.
LES OGSÅ: Didrik har blitt bedriftseier i studietiden.
Upcycling, reparasjon og tilpassing
Butikken bidrar også til å bevisstgjøre forbrukere. Siden åpningen høsten 2024 har de rukket å få faste kunder. De kommer innom for å kikke på kunst og design fra lokale utøvere og produsenter. Eller for å ganske enkelt få proff syhjelp.
– En kunde fikk fikset glidelåsen arbeidsjakka si. En annen leverte ti plagg på en gang. Folk er blitt mer bevisste på å ta vare på ting, men ikke alle tør å prøve å reparere selv, forteller Sara Røgeberg, som er medeier og jobber i butikken. 
Hun er også tidligere student på studieretning Håndverk og design med fordypning tekstil på USN. Hos Studio Mimikry får hun jobbet videre med lidenskapen sin.
– Her driver vi med "upcyling" av noe som ellers ville blitt avfall, sier Røgeberg og viser fram hvordan hun bruker tekstilavklipp og overskuddsmaterialer til å lage nye kreasjoner som nå henger til salgs langs veggen.
Kragene i blonder er laget av hennes tippoldemors gamle duker, som var gått i arv.
– Jeg fikk lov av mormor å lage noe nytt av dem, siden de hadde kaffeflekker som ikke gikk bort i vask, forteller Røgestad videre.
Stoffet kommer blant annet fra den lokale telemarksbunadsprodusenten Almankås. Høykvalitetsull og -tekstiler får nytt, moderne liv som vester, jakker og barneklær. På bakrommet i butikken sitter hovedsyersken Oksana, som drev syverksted i hjemlandet Ukraina. Nå er hun ansatt i halv stilling, og har nok å henge fingrene i.
– Vi får også bomull fra Borås, som vi lager nye klær av. Mange av stoffrullene har bare litt skjevt trykk, og det spiller ingen rolle for oss når vi skal lage klær, ikke gardiner, forklarer Sara og viser rundt i lokale fylt med materialer og ferdiglagede skatter.
På bordet midt i butikken og langs veggene står produkter laget av lokale kunstnere, designere og håndverkere. Mange av dem har bakgrunn fra kunst og håndverk-studier på Universitetet i Sørøst-Norge, slik som Sara også har.
LES OGSÅ: Bachelorgrad i kunst og design i samfunn
Mer bærekraftig tekstilindustri
Maja Bro Corneliussen er den andre av tre eiere av Studio Mimikry. Hun har også bakgrunn fra estetiske fag på USN, som underviser. Hun har dessuten studert i Paris og jobbet som klesdesigner. Den tredje eieren er forskeren som initierte prosjektet, Kirstine Riis.
– Samfunnet står overfor en omfattende omstilling til mer bærekraftig forbruk. TekstilLAB undersøker mulighetene for bærekraftig tekstilproduksjon i Notodden med utgangspunkt i lokale ressurser, forklarer Riis.
Prosjektet er finansiert av blant annet Regionalt Forskningsfond i Vestfold og Telemark (RFF).
Tekstilindustrien er en av verdens mest forurensende, preget av overproduksjon, avfallsproblemer, kritikkverdige arbeidsforhold og store miljømessige konsekvenser. Mye å ta tak i, med andre ord. Å starte lokalt er et sted å begynne.
Det gjenstår mye før hele tekstilindustrien er snudd i en mer bærekraftig retning. Nyskapningen i Bjørnstjerne Bjørnsons gate på Notodden bidrar på sin måte.
– For at lokal, bærekraftig tekstilproduksjon skal være økonomisk bærekraftig over tid, må myndighetene ta ansvar for regelverk og regulering. Men vi som håndverkere, designere, forskere og forbrukere kan være med å påvirke og utvikle i riktig retning, sier Riis.
LES OGSÅ: Trine Lise er Nordens første kvinnelig Donald-tegner.