Mine foredrag:
Hva er det med Magnus Lagabøtes landslov av 1274 - hvorfor feirer vi den i år?
Med Nasjonalbiblioteket i spissen feires Magnus Lagabøtes landslov med mye festivitas, bokutgivelser, utstillinger og tallrike godt besøkte arrangementer over det ganske land i 2024. Nasjonale jubileer har stått i de første tiårene av det 21. århundret. Det er knapt noen av disse som har hatt det samme gjennomslaget og vært så synlige i offentligheten som 750-årsjubileet for Landsloven. Samtidig forbandt nok folk flest ved inngangen til jubileumsåret mye mindre med Magnus Lagabøte og lovverket hans enn med andre store begivenheter som vi har feiret de siste tiårene eller planlegger å feire i nær fremtid. Årstallene 1030, 1814 og 1905 gir langt flere assosiasjoner enn 1274. Men hva er det med denne tidligere "doldisen" som gjør at den er blitt gjenstand for en så omfattende feiring, og at oppslutningen har vært så stor? Fortjener den det - hva var det som var nytt og viktig med Landsloven? I dette foredraget skal lovgivningsprosjektet til kong Magnus først presenteres og settes inn i en norsk og europeisk samtidig sammenheng. Dernest skal Landslovens betydning for retts- og samfunnsutviklingen følges fra 1274 til 1687, da den ble erstattet av Christian vs Norske Lov.
Bombardementet av København i 1807 og det såkalte flåteranet – en terroraksjon med vidtrekkende konsekvenser for hele det norske samfunnet
I 1807 var det krig i Europa mellom England, Frankrike og deres allierte. Danmark-Norge var utsatt for diplomatisk press fra begge sider, men prøvde å bevare nøytraliteten. I midten av august dette året landsatte imidlertid britene som etter hvert omringet København, og i begynnelsen av september bombarderte britiske marinefartøyer byen i flere dager med brannbomber. De materielle ødeleggelsene og tapene av sivile liv var enorme. Dette tvang den danske militære ledelsen i byen til å gi fra seg nesten hele den dansk-norske orlogsflåten som var samlet der. Bombardementet av København vakte stor oppsikt og fordømmelse i samtiden. Den russiske tsar Aleksander I kalte eksempelvis bombardementet av København for "en voldshandling som historien med sine mange eksempler ikke kan vise maken til". I ettertiden er det britiske angrepet gjerne blitt regnet som historiens første terrorbombing, i hvert fall av en større europeisk by. Og det såkalte flåteranet førte til at Danmark-Norge ble trukket inn i i krigen på franskmennenes og keiser Napoleons side. Konsekvensene ble store både på kort og lang sikt for det danske og norske samfunnet, militært, politisk, økonomisk og kulturelt. I dette foredraget skal både bakteppet for det britiske angrepet, selve hendelsen og de viktigste følgene presenteres, og noen linjer trekkes til dagens urolige politiske og militære situasjon i Europa og verden forøvrig.
Den sørgelige skjebnen til briggen "Marthe Andrea" fra Nøtterøy og skipper Lars A. Berg fra Stokke
Byene og kystbygdene i Vestfold hadde en sentral plass i norsk skipsfart i seilskutetiden. Mange skip og sjøfolk holdt til her, både i by og bygd. Dette er godt synlig i folketellinger, kirkebøker, sjømannsruller og andre kilder som i senere år er blitt gjort stadig lettere tilgjengelig gjennom skanning og digitalisering av arkivmateriale og aviser, både her til lands og i utlandet. Medaljens bakside er særlig tydelig i kirkebøkene, hvor dødsfall og begravelser er ført inn. Sjømannsyrket var farlig. I kirkeboken for Stokke finner vi eksempelvis flere tilfeller bare i vår- og sommermånedene 1859: Én falt over bord og druknet på en sjøreise til Holland, en annen døde om bord i briggen "Wilhelm Tell" på Newfoundland-banken. Sjøfolkene utsatte seg også for farer i land, som matrosen fra Stokke som døde av kolera i Kronstad denne sommeren. I dette foredraget skal vi se nærmere på karrieren og dødsfallet til skipper Lars A. Berg som i kirkeboken er registrert som død i Falmouth 8. juli dette året. Noen begravelse i Stokke er naturlig nok ikke registrert. I kirkeboken er det tilføyd: "Druknet seg selv".
Hvem var Lars A. Berg? Hva var det som gikk galt for ham der borte i Cornwall? Hvorfor valgte han å avslutte livet for egen hånd etter ankomsten dit? Hva slags skip var det han førte - og hva etterlot han seg hjemme i Vestfold? Viktige arkiver fra perioden er tapt både i Norge og England. Likevel kan vi ofte få ganske god greie på slike forhold i våre dager - uten altfor arbeidskrevende kildesøk - på grunn av det omfattende digitaliseringsarbeidet som er gjort, og på grunn av de gode tradisjonelle bygde- og gårdshistoriske oversiktene vi har for dette området. Tilfellet til Lars er godt egnet til å belyse dette. Samtidig er en slik mikrohistorisk tilnærming, hvor vi følger én skipper og skipet hans, godt egnet til å illustrere noen mer allmenne trekk ved organiseringen av den omfattende sjøfartsnæringen i vestfoldbygdene på 1800-tallet.
Frihet, likhet og odelsrett? – Historisk tilbakeblikk på en grunnlovsparagraf som kanskje står for fall
Odels- og åsetesretten blir gjerne regnet som typisk norsk. Den har vært grunnlovsfestet siden 1814. Likevel er den blitt mye endret siden den gang. I senere år har dessuten representanter særlig fra FRP og Venstre jevnlig fremmet forslag om å få fjernet grunnlovsvernet, særlig for odelsretten. Men hvor særnorsk er egentlig odels- og åsetesretten? Hva er egentlig odels- og åsetesretten? Hva betød den for grunnlovsfedrene på Eidsvoll da de skrev disse gamle rettighetene inn i det nye Norges grunnlov? Hva betød den for bondesamfunnet i eldre tid – og for bøndene som sloss mot svenskekongen for grunnloven sommeren 1814? Og hva betyr den i dag?
Fish & chips og kald pils – Natureksporten fra Norge i det moderne gjennombruddet i Nord- og Vest-Europa ca. 1850-1914
På Østlandet var isskjæring og eksport av naturis en stor næring i siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Og til lokalt bruk ble det skåret is for salg i Norge helt til 1960-årene. Foredragsholderen leder for tiden et internasjonalt forskningsprosjekt, «The Last Ice Age», finansiert av Norges forskningsråd. Foredraget bygger på resultater fra dette prosjektet. Det tar for seg organiseringen og betydningen av «issjauen» lokalt og følger isen ut til sluttbrukerne i nære og fjerne utland. Vi skal se på hvilken betydning den hadde for omleggingen av næringsmiddelindustri, logistikk, kosthold og drikkevaner, og hvordan den bidro til fremveksten av moderne byliv og økende økonomisk integrasjon regionalt, nasjonalt og internasjonalt i vår del av verden. Kanskje kan fish & chips sies å være det største norske bidraget til britisk kultur siden vikingtiden?
Skogen, fisken og saltet – Saltkokingen rundt Oslofjorden i middelalder og tidlig nytid
Salt i en eller annen form er en fysiologisk nødvendighet både for husdyr og mennesker. Salting har dessuten i historisk perspektiv vært en av de viktigste konserveringsmetodene for matvarer. Slik sett har salt vært en avgjørende faktor i samfunnsutviklingen ved å danne grunnlag for transport av matvarer over lengre avstander, kreve inn skatt og avgifter i form av fisk og kjøtt og muliggjøre lagring av proviant til soldater og mye annet. I Norge ser folk i hovedsak ut til å ha vært avhengige av norskprodusert salt til slutten av middelalderen. Med stort forbruk av brensel og arbeidskraft ble salt for ulike formål utvunnet av tang eller direkte av sjøvann langs store deler av kysten og solgt til folk i innlandet, tidvis også eksportert til utlandet. Oslofjorden var et av tyngdepunktene i den norske saltproduksjonen i eldre tid. Foredraget tar for seg hvordan den tradisjonelle saltproduksjonen foregikk, hvordan den var organisert og hvilken betydning den hadde for godseiere, bønder og småkårsfolk langs Ytre og Indre Oslofjord til ca. 1800.
