Kai Peter Østberg

Dr. art. i historie fra 2004 ved UiO med avhandlingen «Flyktige evigheter: Lojalitetsbånd og sivilisering i Aix-en-Provence og den franske revolusjons verden, 1775-1815». Denne handlet om utviklingen av forholdet mellom lojaliteter på forskjellige nivå: familie, lokalsamfunn, stat/nasjon og menneskeheten. Utviklingen ble vurdert i et siviliseringsperspektiv, inspirert av moralfilosofiske overveielser.

Professor i eldre historie ved Høgskolen i Telemark/USN Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, siden 2009. Spesialist på fransk historie under det gamle regimet og den franske revolusjon, samt politisk kultur i Norden, særlig Norge, på 1700- og 1800-tallet.

 

Mine foredrag:

 

Satirikeren som selvforakter. Spydighetens politikk og psykologi i kampen for norskdommen, fra Wergeland til Vinje

Foredraget gir et raskt innblikk i den satiriske genrens rolle i Norge fra 1830 til 1870, for deretter å gå nærmere inn på Wergelands og særlig Vinjes bidrag til genren og rolle i offentligheten. Jeg argumenterer for at den satiriske form ofte har en opprinnelse i selvforakt, som gir seg utslag i selvdestruktiv sosial atferd på mange plan (tap av anseelse og venner). Samtidig har satirikerens virksomhet i beste fall en sentral samfunnskritisk funksjon, som kan blir desto mer effektiv ved at satirikeren setter sin personlig stilling på spill. Dette kan ha en høy pris for satirikeren selv. Foredraget er også innom andre berømte satirikere (Hans Øhrn Blom, Ibsen) og én ikke-satiriker: Bjørnson.  

Makten og æren i Danmark-Norge i tiårene før 1814. Om endrete æresbegreper i eliten

På slutten av 1700-tallet var nye æresbegreper underveis, under trykket av de impulser som ga seg utslag i den franske revolusjon: En økende patriotisme, økende selvbevissthet i borgerstanden, økt krav om et meritokratisk styre med karriere åpen for talentene og ikke betinget av stand eller rang. Dette var en konkurranse mellom æresbegreper forankret i tradisjon eller kongelig gunst på den ene side og i dyktighet, dyd, arbeidsomhet og ry blant medborgere på den annen. Kongemakten forsøkte å kontrollere tilgangen til ære gjennom rangforordningen og andre æresbevisninger, men fant at den ble utfordret av en mer demokratisk eller inderlig æresfølelse, som kongemakten selv også forsøkte å trekke veksler på. For embetsmenn i Danmark-Norge kunne ønsket om å leve opp til begge æresbegreper skape både indre og ytre gnisninger som kan ha bidratt til å undergrave regimets legitimitet.   

Marie Antoinette og den franske revolusjon: En gjennomsnittskarakter kastes inn i et verdenshistorisk drama

Tittelen er inspirert av Stefan Zweigs biografi. Habsburgeren Marie-Antoinette ble 14 år gammel gift med den fremtidige Ludvig XVI av Frankrike. Foredraget vil kaste lys over hva det var i kombinasjonen av storpolitiske forhold, ulykkelig familieliv, Marie Antoinettes personlige karaktertrekk og samfunnsendringer i Frankrike som førte til at dronningen ble et av de viktigste symboler på alt som var galt med det gamle regimet. Hun sa neppe «Hvorfor kan de ikke spise kaker?», men hun kunne godt ha sagt det. I sine siste tragiske år vokste hun imidlertid som menneske. Hun døde med verdighet på skafottet i 1793, til tross for at de revolusjonære hadde gått langt i å forsøke å nedverdige henne, ikke minst under rettssaken mot henne.

Kultur som maktmiddel og som maktkritikk – fra Ludvig XIV til den franske revolusjon

Ludvig XIV lyktes som få andre monarker i å stimulere kulturlivet med statlige midler og samtidig få den til å understøtte hans eget herredømme. På 1700-tallet vokser imidlertid kulturen i mye større grad som en autonom sfære, som også blir arena for maktkritikk. Økonomisk muliggjøres dette av at kunstnere og forfattere kan henvende seg til et bredere marked og ikke lenger blir like avhengige av å behage de mektiges smak. Kulturproduksjonen bidrar også til å utmeisle en sterkere nasjonalfølelse, som utfordrer kongemaktens krav om på politisk suverenitet. Under revolusjonen slippes først kulturen fri, så under terrorperioden 1792–1794 legges den i mer tyngende lenker enn noen gang og underordnes statsmaktens behov. Relasjonen mellom kulturpolitikken under det gamle regime og under revolusjonen la føringer som preger fransk kulturliv og politikk den dag i dag.

Patriotisme og frihetsideer i Norge 1750–1814

Det er enighet om at det ikke eksisterte noen sterk bevegelse for Norges politiske uavhengighet av Danmark før 1814. Men det var likevel både folkelige bevegelser og idestrømninger innenfor eliten som uttrykte en sterkere nasjonal bevissthet og et større ønske om politisk frihet, innad og utad. Dette slo ut i full blomst under uavhengighetskampen i 1814. Foredraget vil ta for seg noen av disse bevegelsene og kulturuttrykkene og diskutere deres betydning for mobiliseringen av folk og elite, og for relasjonen mellom de to, i 1814.

Var nordmenn frihetselskende eller bare tølperaktige? Den politiske dimensjon ved omgangsformer i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark i årene før og etter 1814

I 1814 ble det innført en relativt sett svært demokratisk styreform i Norge. Innebar nordmenns holdninger, væremåter og samværsformer at det norske samfunn var godt disponert for at denne styreform skulle slå rot? Foredraget argumenterer for at det var mange trekk ved nordmenns væremåte som pekte i den retning. Den norske eliten i 1814 var preget av en retorikk og en stil som verdsatte enkelhet, likeframhet, fritalenhet og selvstendighet, i kontrast til svenskenes formalisme, hierarkibevissthet og polerte høflighet. I 1814 og i årene før idealiserte mange i den (dansk-)norske eliten den norske bonden. Utstrakt bondeselveie og odelsrett og en adel uten særlig betydning gjorde identifikasjon med bonden nærliggende for den norske eliten skulle markere nasjonal selvstendighet på grunnlag av frihetsidealene fra den franske revolusjon. Norske elitepersoners ”bondske” fremtreden (sett med svenske øyne) var stilmessige uttrykk for denne identifikasjonen. Den brede bondestemmeretten og nasjonalforsamlingens sterke stilling var institusjonelle uttrykk for den.

Kai Peter Østberg

Professor

USN Handelshøyskolen
Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap
Campus Bø

 

Kontakt

Interessert i foredrag?
Kontakt Kai Peter Østberg for å gjøre en avtale.

Telefon: 35 95 26 34 / 478 23 151
Epost: Kai.Ostberg@usn.no