Jeg har hovedfag og doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen. Har tidligere arbeidet der i ti år og ti år som leder for European Integration Summer School ved Universitetet i Agder.
Har også vært ansatt som EU-rådgiver ved Universitetet i Oslo og undervist i statsvitenskap der, samt ett år som vikar i europeiske studier ved NTNU. Leder for Europabevegelsen i Norge 2013-2017, og styreleder i Hostelling International 2017-2019.
Leder i dag Osloforeningen av Foreningen Norden. Har også arbeidet med regional utvikling for Oslo Teknopol IKS, deltid fra 1999 til 2010, og med verdens største eiendomsmesse Mipim i Cannes gjennom selskapet Oslo Metropolitan Area (2011-2014).
Bred organisasjonserfaring og tidligere musiker. Interessert i kultur og arkitektur. Gift og har en datter på fem år.
Mine foredrag:
Jeg har i mange år arbeidet med europeisk politikk og kan en del om de politiske systemene og partiene i de forskjellige europeiske landene og USA. Jeg kan derfor også i mange tilfeller tilby forelesninger om dette når det for eksempel er valg i europeiske land. Jeg kan også snakke generelt om internasjonalt samarbeid og/eller om brexit. Dessuten foreleser jeg i etikk og samfunnsansvar ved USN, og har tidligere forelest om strategi og ledelse. Jeg har også forelest en del i politisk teori, likestillings- og likeverdpolitikk samt regional utvikling og samarbeidet mellom det jeg kaller forskning, forvaltning og forretning (såkalt triple helix-samarbeid).
Norge og Europa i en verden i endring
Usikkerhet er kanskje det ordet som best beskriver dagens situasjon i internasjonal politikk. Det er flere grunner til dette, men i denne forelesningen vil professor Jan Erik Grindheim fra USN Handelshøyskolen fokusere på tre utviklingstrekk med spesiell betydning for Norge. For det første hvordan presidentvalget i USA i 2024 vil kunne påvirke NATO-samarbeidet og NATOs forhold til EU og derved Norge. For det andre hvordan samarbeidet internt i EU vil kunne påvirkes av høyrepopulismens fremvekst i EUs medlemsstater. Og for det tredje hvordan vi i Norge forholder oss til disse endringene i årene som kommer. Vil denne usikkerheten kunne føre til en ny debatt om et norsk medlemskap i EU?
Hvem er «vanlige folk» og «folk flest», og hvordan stemmer de?
I årets valgkamp hørte vi ofte om at nå er det «vanlige folks tur». Slike formuleringer som «vanlige folk», «folk flest» eller «alle skal med», blir ofte brukt i politikken og da særlig i de politiske partienes valgprogrammer og i selve valgkampen.
Hva betyr slike begreper i politikken, og hvem er den typiske velgeren til de forskjellige politiske partiene? Har slike utsagn noen innvirkning på hvordan vi til syvende og sist stemmer?
Jan Erik Grindheim underviser i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge og har en bistilling i tankesmien Civita, hvor han har utgitt flere rapporter om forholdet mellom de politiske partiene og deres velgere. Han har også skrevet læreboken Norsk politikk sammen med Knut Heidar og Kaare Strøm, hvor de blant annet er opptatt av å forstå de forskjellige partienes oppslutning fra velgerne og hvilke velgergrupper som stemmer på hvilke partier.
Hva skjer i norsk politikk?
Jan Erik Grindheim er en av forfatterne av læreboken Norsk politikk, som kommer i andre utgave på Universitetsforlaget i 2020. Med utgangspunkt i denne boken ser han nærmere på de sakene som til enhver tid dominerer norsk politikk og hvordan de politiske partiene forholder seg til disse. En gjennomgående trend de siste årene, er en tiltagende todeling av norsk politikk i en høyre- og venstreside hvor velgerne skifter parti innenfor de to blokkene snarere enn mellom dem. Dette er i seg selv en utfordring for de politiske partiene, men det er også interessant å se på årsakene til at dette skjer.
Utenfor og innenfor på samme tid? Norges forhold til EU
Jan Erik Grindheim har skrevet en doktorgrad og flere artikler og bøker om Den europeiske union (EU). I dette foredraget ser han nærmere på Norges forhold til EU, og hvordan dette gjennom EØS-avtalen og rundt 75 øvrige avtaler Norge har med EU, binder Norge så tett opp til EU at det nærmest tilsvarer et fullt medlemskap, men uten politisk innflytelse. Dette er en demokratisk utfordring, som gjør at vi bør diskutere hvorvidt ikke Norge på nytt bør søke om medlemskap i EU. Fra 2013 til 2017 var Grindheim leder for Europabevegelsen i Norge, men han er i dette foredraget opptatt av å se utover den rollen han her hadde og diskutere mulige alternativer til dagens EØS-avtale og et fullt norsk medlemskap i EU fra sitt ståsted som forsker på EU og europeisk politikk.
Internasjonale handelsavtaler i en tid med økt nasjonalstatlig proteksjonisme
Jan Erik Grindheim har en bistilling i den liberale tankesmien Civita, hvor han primært har arbeidet med internasjonale handelsavtaler og internasjonalt samarbeid. Slike avtaler, og den såkalte liberale verdensorden disse hviler på fra de første årene etter andre verdenskrig, er i dag sterkt kritisert av tidligere støttespillere som Storbritannia og USA. President Donald Trump gikk for eksempel til valg på slagordet «Make America Great Again», mens den britiske statsministeren Boris Johnson støttet de som ville trekke landet ut av EU under slagordet «I want my country back». Ser vi i dag slutten på den liberale verdensorden og dens hyllest til globaliseringens frihandel, eller er det som skjer bare midlertidig kritikk av dette rammeverket for internasjonalt samkvem blant andre Norge har dratt stor nytte av?
Høyrepopulismens fremvekst i Europa
Jan Erik Grindheim har nettopp publisert en internasjonal forskningsartikkel hvor han viser at høyrepopulistiske partier har gjort det svært godt i de aller mest utviklede, rikeste og likeste landene i Europa de siste årene, det vil si de nordiske landene samt Italia, Nederland, Tyskland og Østerrike. Det samme har også skjedd i flere land i Sentral- og Øst-Europa, men her kan en slik utvikling kanskje lettere forstås enn i land som har lange tradisjoner for et velfungerende partidemokrati (her unntas Italia, selv om dette er et meget velutviklet land kulturelt og økonomisk). Hvorfor er det slik?
Marked, stat og sivilt samfunn – ulike løsninger for offentlig velferd?
Jan Erik Grindheim har i mange år forsket på frivillige organisasjoners betydning for utviklingen av den norske velferdsstaten. I dette foredraget trekker han også inn det private markedet, og stiller spørsmål ved hvordan vi best kan organisere den norske velferdsstaten i årene som kommer: gjennom heloffentlige løsninger, eller et system hvor vi også slipper til private aktører, enten disse er kommersielle eller ideelle. Et viktig poeng i dette foredraget er å få frem forskjellen på staten som forvalter og produsent av offentlige velferdsrettigheter, og hvordan ikke-statlige aktører eller statlige selskaper godt kan tilby offentlige tjenester innenfor ramme av et rettighetsregime som gjelder for alle.
Blå menn, røde kvinner? Endringer i velgeratferd og utfordringene for den norske modellen
Mens kvinner tidligere hadde en tendens til i større grad enn menn å stemme på partier på høyresiden i norsk politikk, har de i dag skiftet til venstresiden. Ved siste stortingsvalg var for eksempel 69 prosent av SVs velgere kvinner, og da spesielt kvinner med høy utdannelse som arbeider i offentlig sektor. Sektor ser ut til å ha blitt en viktigere politisk skillelinje de siste årene, hvor kvinner med høy utdannelse ansatt i offentlig sektor altså stemmer rødt, mens menn uten spesielt høy utdannelse i privat sektor stemmer blått. Dersom denne trenden fortsetter, samtidig som kanskje også menn ansatt i offentlig sektor i økende grad stemmer på venstresiden, hva vil det bety for den såkalte norske modellen? En modell for utviklingen av velferdsstaten som baserer seg på et kompromiss mellom arbeidsgiverne og arbeidstagerne gjennom frie forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår i privat sektor, som har skapt høy økonomisk vekst og et privat næringsliv i Norge som det har vært mulig å beskatte for å utvikle et mer likeverdig og godt velferdssamfunn.
