Jeg jobber med installasjoner som har en eklektisk museal karakter hvor objekter, naturobjekter, foto, video, tekst, etc. spiller sammen. Installasjonene gjenspeiler kompleksiteten av verden som vi har skapt og hvordan vi har vevd denne inn i naturen. Jeg utforsker forbindelser mellom naturfenomener og kulturfenomener. Prosjektene springer ut fra mange spørsmål knyttet til det organiske livet og menneskets plass i det hele. Naturvitenskapen er et viktig inspirasjonskilde. Mine interesser danner en rizomatisk struktur, dvs. temaene lever parallelle liv og springer ut fra ulike felt for så å møte hverandre i nye installasjoner. Disse møtene åpner for nye koblinger og nye betydninger. Jeg stiller spørsmål ved etablerte hierarkier, og rangeringer av «livsformer». Hvorfor er noe mer verdt enn noe annet? Installasjonene visualiserer parallellitet av eksisterende fenomener og skal konfrontere det antroposentriske menneske og dets selvsentrerte aktiviteter.
Mine foredrag:
Insektsbeinpoesi, Det Antropocene surdeigsbrødet og andre bedrøvelige historier.
Foredraget handler om noen av mine kunstneriske prosjekter, deres bakenforliggende historier og gir innblikk i «kulissene» av kunstneriske praksis. Se www.jadwiga-art.com.
Tanatologiens poetikk (The Poetics of Thanatology) - en fotografiserie
Da jeg var liten, kanskje ni år, var et av de mest hemmelighetsfulle stedene som jeg visste om, øverst i mine foreldres bokhylle, hvor jeg ikke kunne komme til uten å klatre opp på en av de laveste hyllene. Og det gjorde jeg. Der fant jeg …
Foredraget tar utgangspunkt i egen kunstnerisk praksis, dvs. kunstnerisk utviklingsarbeid og en fotografiserie med tittelen The Poetics of Thanatology hvor iscenesatte insekter og planter spiller hovedrolle. Jeg undersøker hvilke forbindelser det finnes mellom en opplevd hendelse i barndommen min, døden og fotografiet. Gjennom stilleben-fotografi av døde planter og insekter undersøker jeg menneskets opplevelse av empati i forhold til ikke-menneskelige organismer. Fortellingen vil handle om fotografi som fenomen, antroposentrisme, empati og språket.
Historien om den antroposentriske persepsjonen
Antroposentrisme er oppfatningen om at mennesket og den menneskelige erfaringen står i sentrum for universet og evolusjonen, over naturen selv. En antroposentrisk oppfatning innebærer en undertrykkelse eller degradering av andre levende organismer. Foredraget handler om en kunstinstallasjon med tittelen The History of Anthropocentric Perception. Kunstverket er sammensatt av ulike uttrykk: fotografi, video, objekter, insekter, planter, bakterier, brødobjekter, politisk engasjerte trykk, m.m. I denne installasjonen interfererer visuelle historier til ikke-menneskelige organismer med kulturen til det selvsentrerte mennesket. Installasjonen forteller parallelle historiserer. Disse historiene skal jeg vise og fortelle om.
