Herleik Baklid

Herleik Baklid er førsteamanuensis, dr. philos. i kulturhistorie. Han er særlig interessert i folkekultur, og har forsket spesielt på skikker og trosforestillinger – bl.a. bryllupsskikker og forestillinger knyttet til kirkebygningen.

Baklid arbeider også med kunnskapshistorie der han studerer utgivelsesarbeidet til de første norske innsamlerne av folkeminner. Videre er han redaktør av verket M.B. Landstad. Skrifter. Av skriftlige arbeider kan nevnes: «Hundrede Daler, Hest og Sadel […].» En eksplorativ studie av feste- benke- og morgengaveskikken og «… nær folkje kallar på Gud.» Myntfunn under kirkegolv i sosialhistorisk perspektiv.

Mine foredrag:

"Hundrede Daler, Hest og Sadel […].» Brudgommens feste-, benke- og morgengave til bruden i et kulturhistorisk perspektiv.

Foredraget tar opp hva feste-, benke- og morgengave er og når i ekteskapsinngåelsen de ulike gavene ble gitt. Videre stiller jeg spørsmål om hva gavene bestod i – art og verdi, den sosiale tilhørigheten til brudeparet, på hvilken måte gavene ble gitt og hvorfor brudgommen ga disse gavene til bruden. De tre gaveskikkene kan følges like fra slutten av 1100-tallet til slutten av 1800-tallet. Foredraget drøfter hvorfor disse gaveskikkene ble praktisert gjennom 700 år og hvorfor de opphørte. Dessuten stilles spørsmålet hvorfor benkegaveskikken ble praktisert i kjerneområdet Øvre Telemark helt opp mot år 1900.

 

"[…] at redde et gammelt Familiesmykke du af det brendende Huus.» M.B. Landstad og folketradisjonen

Presten, salmedikteren og salmebokredaktøren Magnus Brostrup Landstad var en av våre store foregangssamlere av folkeminner under nasjonalromantikken midt på 1800-tallet. Det aller meste av innsamlingsarbeidet gjennomførte han mens han var prest i Seljord i 1840-åra. Særlig er hans navn i denne sammenhengen knyttet til utgivelsen av «Norske Folkeviser» i 1853, et hovedverk i arbeidet med å danne en egen norsk identitet. Men han samla også andre typer folkeminner. Foredraget stiller for det første spørsmål om hvilke typer folkeminner han samla, dernest hvordan hans tradisjonsgjengivelser var og hva som kjennetegner han som innsamler av folketradisjon?

 

Funn under kirkegolv

Siden 1950-tallet har det blitt gjennomført arkeologiske undersøkelser av grunnen under flere titalls norske middelalderkirker. Foruten at det er avdekt bygningsarkeologiske spor, har undersøkelsene også avdekt et variert og rikholdig gjenstandsmateriale, f.eks. hundrevis av mynter, pjåtrepakker, dokker og pinner. Tidsmessig spenner gjenstandene fra slutten av 1000-tallet og til om lag år 1900. Blant kirker som er arkeologisk undersøkt finner vi Uvdal stavkirke i Numedal og Bø gml. kirke. I foredraget stiller jeg spørsmål om hvilke gjenstandstyper som forekommer under kirkegolv og hvorfor de har kommet der. Videre drøfter jeg hva gjenstandene kan fortelle om bygdefolkets forestillinger knyttet til kirkegrunnen og kirkebygningen.

 

Hasselkjepper i graver

Sommeren 1988 ble deler av prestegårdsjordet i Heddal i Telemark arkeologisk undersøkt. Her ble det avdekt 30 graver. Gravene viste seg å stamme fra begynnelsen av 1800-tallet, og i noen av dem ble det funnet hasselkjepper. Også ved utgravninger av andre kirkegårder i Norden, særlig i Lund i Sverige, er det funnet hasselkjepper lagt ved den døde i grava. Kjeppenes plassering i forhold den avdøde har variert – under, ved siden av eller oppå. I foredraget drøfter jeg hvorfor hasselkjeppene har blitt lagt sammen med den avdøde, og hvorfor et mindretall av gravene inneholdt slike kjepper.

 

Olavstradisjoner og olsokfeiring i Norge

Olav den hellige blir regnet som kristningskongen i Norge. Han falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Han fikk raskt helgenstatus for sitt kristningsverk. Olavsarven kan vi dele i to – en kirkelig tradisjon og en folkelig tradisjon. Den kirkelige var knyttet til markeringa av hans helgenstatus. Foredraget stiller spørsmål om hvordan den foregikk i Nidaros, et av de største pilegrimsmålene i middelalderen. Den folkelige tradisjonen levde videre etter reformasjonen, og den er også i stor grad knyttet til hans kristningsverk og markering av olsok. Det andre sentrale spørsmålet i foredraget er derfor: Hva kjennetegner den folkelige tradisjonen om Olav og hvordan ble olsok markert i etterreformatorisk tid?

 

Juleskikker gjennom historien

Jula er vår største årshøgtid. Vi kan følge den helt tilbake til førkristen tid og opp til i dag. Foredraget tar opp hvordan den førkristne julefeiringa var og hva som skjedde med den gjennom kristninga. Videre fokuserer foredraget på hvordan julefeiringa var fra slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet. Hvordan var forholdet mellom religiøst og verdslig innhold i markeringa? Hvilke forberedelser ble gjort til feiringa, hva spiste man i jula og hvilke sosiale samvær forekom? Videre tar foredraget opp jula som orakeltid – hvilke varsler ble tatt og hvorfor, og hvilke overnaturlige vesener som var ute og for. Dessuten stiller jeg spørsmål om hvor gammel skikkene med juletre og julegaver er.

baklid

Førsteamanuensis

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap
Institutt for kultur, religion og samfunnsfag

Campus Bø

Kontakt

Interessert i et av disse foredragene?

Kontakt Herleik Baklid for å gjøre en avtale.