Mine foredrag:
Foreldreskapets historie
Foredraget tar utgangspunkt i barndomsminner fra 1950-tallet og gir en beskrivelse av etterkrigstidas ukontrollerte og «frie» barndom. 1950-tallets foreldreskap blir også sammenholdt med vår tid da foreldre blant annet beskrives som «curlingforeldre» og «helikopterforeldre», altså foreldre som skjermer og overvåker barna. Hvorfor og hvordan har vår tids foreldreskap blitt så forskjellig fra 1950-tallets? Dette spørsmålet belyses i foredraget.
Gunnar Knudsen som lokal gründer og bedriftsleder
Gunnar Knudsen er mest kjent som politiker og stortingsrepresentant for partiet Venstre fra 1891 til 1921, og som statsminister i Norge fra 1908 til 1910 og fra 1913 til 1920. I dette foredraget er det imidlertid ikke politikeren og den nasjonale strategen Gunnar Knudsen det skal handle om. Temaet er Knudsen som lokal strateg og bedriftsleder i perioden fra 1887 da Borgestad Fabrikker i Porsgrunn ble etablert og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Det legges vekt på hvordan livssyn, verdier og følelser påvirket Knudsen som bedriftsleder.
Telemarks unike industrihistorie
Foredraget belyser industrieventyret i Telemark med vekt på etablering av Norsk Hydro, Porsgrunn Porselensfabrikk og Union Co., men det løfter også fram den glemte industrien, som Ødegården verk, is-produksjonen langs kysten og kopperverket i Skafså. Telemark er et av landets viktigste industrifylker, og spørsmålet som diskuteres er hvorfor Telemarks identitet i så stor grad er knyttet til bondekulturen og i så begrenset grad til industrien.
Porslensbarn og porselensproduksjon
Foredraget tar utgangspunktet i etableringen av PP i Porsgrunn og hvordan arbeidsstokken ble sammensatt av tilreisende fagarbeidere og av lokale arbeidere: Kvinner, menn og barn. Porselensproduktene var forbruksporselen, men også gjenstander av høy kunstnerisk kvalitet, og PP har vært Porsgrunns stolthet og en viktig identitetsmarkør for byen. I dette foredraget settes barnearbeidet ved PP inn i en lokalhistorisk kontekst, og barnearbeidet blir ikke sett på som (bare) utnytting av barna. Snarere ses porselensbarna som privilegerte.
Drikkeskikker i Telemark
Foredraget tar for seg hvordan konsumet utviklet seg i Telemark på 1800-tallet etter at brennevinsloven av 1816 gjorde brennevinsbrenningen på bygdene fri. Det dreier seg om konsum og drikkeskikker i byer og bygder, i kyst-fylket og indre deler av fylket, i overklassen og blant bønder og bygdenes og byenes underklasse. Spørsmålet er om Telemarkingen var bærere av helt spesielle drikkeskikker.
Arbeiderfamilien i industribyen Porsgrunn
I dette foredraget settes søkelyset på familiens rolle i industribyen Porsgrunn. Det tar utgangspunkt i minner om hvordan det var å vokse opp i en arbeiderfamilie i Porsgrunn på 1800-tallet og hvordan alle familiemedlemmer hadde en felles ansvar for å skaffe familien et best mulig levebrød, et levebrød som var sammensatt av pengehushold og naturalhushold. Det var en klar arbeidsdeling mellom kjønnene, men alles bidrag var like viktige. Det er et poeng i foredraget at industrihistorien handler om noe mer enn industrietableringer, bygninger og gjenstander. Det var mennesker som bygde og arbeidet i industrien, og disse menneskene skal ha en sentral plass i industrihistorien.
Om helter og skurker og nasjonal identitet
Foredraget tar for seg hvordan norske barn minnes og forteller om 2. verdenskrig. Det tar utgangspunkt i skolestiler som ble skrevet i 1946 av norske 7nde klassinger. Skolestilene er et resultat av en skolestilkonkurranse, de er fra ulike deler av Norge, og de er en unik kilde til barns egne opplevelser av krigen. I foredraget belyses spørsmålene om hva stilene kan fortelle om barns erfaringer og opplevelser av 2. verdenskrig og hvordan barn minnes og forteller om krigen.