23. mars disputerte hun på programmet nautiske operasjoner ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
– Nå skal du få bruke en halvtime på å oppsummere fire års arbeid, sa en stolt instituttleder Elisabet Syverud ved institutt for realfag og industrisystemer. Hun var administrator for den historiske disputasen.
Hovedveileder professor Kristin Falk deltok i digitalt, sammen med opponentene professor Jon Wade, University of California, San Diego, professor Jutta Abulawi, Hamburg University of Applied Sciences og førsteamanuensis Yangyang Zhao, USN.
Under feiringen etterpå var de med via en laptop (bildet over)
Systems Engineering (SE) er fagfeltet som har bidratt til å gjøre Kongsberg-industrien verdensledende, og USNs forskere på Kongsberg er internasjonalt anerkjent for sitt arbeid innen dette forskningsfeltet.
Professor Gerrit Muller har pendlet mellom Nederland og Kongsberg helt siden USN var Høgskolen i Buskerud. 23. mars opplevde Systems Engineering-nestoren for første gang at en av hans USN-studenter tok doktorgraden i Systems Engineering.
Marianne Kjørstad har drevet aksjonsforskning og vært tett på ingeniørene i flere store teknologibedrifter. Kjørstad og masterstudentene hun har veiledet har jobbet med ti forskjellige caser hos USNs industripartnere.
Kreative workshops
Kjørstad kom særlig tett på ingeniørene i Technip FMC som jobbet med prosjektet Deep Purple. Det handler om bruk av offshore vindkraft og lagring av energien i form av hydrogen for bruk på plattformer eller båter. Dette er ikke gjort før, så ingeniørene hadde ingen tidligere prosjekter de kunne se til.
Marianne Kjørstad arrangerte korte workshops for ingeniørene hos Technip FMC. De ble utfordret til å jobbe med ulike kreative metoder, som blant annet involverte bruk av gule lapper som mange av oss har blitt kjent med på ulike samlinger og team-aktiviteter.
– Vi varmet opp med en leken superheltøvelse på ti minutter før den kreative prosessen startet, forklarte Kjørstad under disputasen.
Dette er en ny måte å jobbe på for mange ingeniører, og Kjørstad brukte mye tid under disputasen på å beskrive effektene og utbyttet av workshopmodellen hun har utviklet.
LES OGSÅ: Masterstudenter spurte ingeniører om følelser
Tørre å feile
Opponentene var nysgjerrige både på hva som kom ut av prosessene og i hvilke sammenhenger de kan tenkes å brukes fremover. En av opponentene luftet til og med ideen om det kunne være smart av store teknologiselskaper å ansette egne prosessledere som kan ta med ingeniørene på denne typen workshops.
En utfordring er at komplekse systemer krever eksperter med svært spisset kompetanse. Alle disse ekspertene må kunne samarbeide for å få et godt resultat, men det betinger at de klarer å forstå hverandre.
– Det som ofte skjer, er at vi tror vi forstår andre, mens vi egentlig ikke gjør det. Prosessene vi har brukt er designet for å skape forståelse blant deltakerne og for kunnskapsdeling, sier Marianne Kjørstad.
En viktig erfaring fra Kjørstads aksjonsforskning er å gjøre gruppene i stand til å fange opp når de mangler viktig kompetanse, og hente inn nye deltakere i prosessen.
En annen erfaring handler om å tørre å feile, og særlig i startfasen på et prosjekt. Dette er ikke ingeniører nødvendigvis så komfortable med, men det ligger svært mye læring i det, og det er mye bedre å feile tidlig i et prosjekt, enn senere når det blir kostbart å skulle korrigere feilene.
En del av H-SEIF-prosjektet
Arbeidet har skjedd som en del av det store forskningsprosjektet H-SEIF (Human Systems Engineering Innovation Framework) som har vært ledet av Kjørstads hovedveileder, professor Kristin Falk. Grunnet sykdom måtte Falk delta via Zoom, i likhet med de tre opponentene og flere andre fra instituttet.
Det la ingen demper på stemningen. Da evalueringskomiteen etter sitt møte kunngjorde at doktorgradsarbeidet og disputasen var godkjent (via en laptop), sto jubelen i taket inne i Dronesonen på campus Kongsberg. Rommet som er spesiallaget for droneflyging var for anledningen gjort om til festlokale.
LES OGSÅ: Deling av stordata skal gi konkurransefortrinn
Det vanket mye ros og mange gode ord til Marianne Kjørstad.
Den aller største beundringen mottok derimot hennes tre små barn. De hadde sittet lydløst i flere timer og hørt på mamma og noen ukjente mennesker snakke på engelsk om noe som heter Systems Engineering.
Hvem vet, kanskje tar en av dem doktorgraden også en dag?